Sild

 

Fisken/fisket
Den såkalte atlanto-skandiske silda består av tre ulike stammer; norsk vårgytende sild, islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild. I Nordsjøen og i Skagerrak finnes egne bestander av sild som også gir grunnlag for et viktig fiske. Den norske vårgytende silda har sitt hovedvekstområde i Nord-Norge og Barentshavet. Silda gyter langs hele norskekysten, men det viktigste innsiget skjer på nordre del av Vestlandet. Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for det norske vintersildfisket, feitsildfisket og småsildfisket. Som følge av en stor teknologisk redskapsutvikling i 60-årene ble bestanden nesten utfisket tidlig på 70-tallet, og fredning ble innført. De senere år er det igjen åpnet for et kvoteregulert fiske etter norsk vårgytende sild. Dette fisket foregår hovedsakelig i fjordene på Møre og i Nordland. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerrak er et helårsfiske. Ved inngangen til 2000 regner havforskerne med at gytebestanden av norsk vårgytende sild er omlag 9 millioner tonn. Presset på denne bestanden er stort og bestanden har vært synkende de siste årene.

Vanlige fangstredskaper:
Ringnot, pelagisk trål, garn

Anvendelse:
Silda er en god matfisk som spises fersk, røkt eller nedlagt som sursild, marinert sild o.a.

Næringsinnhold:
Silda er en ypperlig kilde til vitaminene A, D og B12. Den er også rik på omega-3 fettsyrer. Mengden vil avhenge av fettinnholdet, noe som kan variere betydelig.

Kilde: Eksportutvalget for fisk

I år 2001 fisket norske båter 569.970 tonn til en førstehåndverdi på NOK 2.271 mill.

Clupea harengus - Herring - Hareng - Hering